Julebaksten er en dypt rotfestet tradisjon i Norge, og for mange er det ikke jul uten de syv slag. Hver kakesort forteller en historie om kultur, råvarer og utviklingen av baking. Fra enkle jernkaker til de rike smultkakene og de ovnsbakte klassikerne – bli med på en reise i julekakenes verden.
Julekakenes utvikling
Før i tiden, da komfyren ikke var allemannseie, var det bakerier og storgårder som sto for bakingen. På 1700-tallet var ikke julekaker et eget konsept, men bakverk servert ved flere høytider (North Wild Kitchen). Med 1800-tallets husholdningsovner ble hjemmebaking mer vanlig, og julekaketradisjonen slik vi kjenner den, begynte å ta form. Etter andre verdenskrig ble de syv slag et kjent begrep (Brød og Korn). Økt velstand, bedre tilgang på sukker og mel, samt kjøpegjær, bidro også til at julebaksten ble mer utbredt.
Jernkaker
Jernkaker, som goro og krumkaker, er blant våre eldste julekaker. Disse stekes i spesielle jern, en tradisjon som i Europa kan spores tilbake til 1400-tallet. Kakene er tynne, sprø, og har ofte intrikate mønstre. Krumkaker formes gjerne som kremmerhus, og mange fyller dem med krem eller multer. Goro har en herlig smak av kardemomme. Skrivarbrød, nevnt i eldre kilder, er en annen type jernkake, som ble stekt over åpen ild.
Smultbakst
Smultringer, fattigmann og hjortetakk hører til smultbakstkategorien. Fattigmann, til tross for navnet, ble opprinnelig laget med kostbare ingredienser, og kom til Norge på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet (Amta.no). Smultbaksten er rik på smak, og minner om en tid da smult fra juleslaktingen var en verdifull ressurs. Smultringene er myke, mens fattigmann er sprø og har en karakteristisk fasong.
Ovnsbakte kaker
Da komfyren kom, ble ovnsbakte kaker som pepperkaker, sirupssnipper, berlinerkranser og sandkaker vanligere (Klikk.no). Pepperkaker kom til Norge på 1600-tallet som importvare, men er i dag den mest populære julekaken (Gjenstand.no). Sirupssnipper smaker av sirup og kanel, mens sandkaker er møre. Berlinerkranser er rike på smør og er veldig sprø.
De syv slag
Selv om «de syv slag» er et velkjent begrep, finnes det ingen offisiell liste over hvilke kaker som skal med (Regal.no). Tallet syv har nok heller symbolisert et stort, nærmest uendelig, antall. Tradisjonelt skulle det være variasjon, med kaker stekt i jern, kokt i smult og bakt i ovn. En vanlig sammensetning var sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker og serinakaker (Smak Magasinet). Det viktigste var nok at det var et rikt utvalg av julekaker.
Julebakst i dag
I dag baker mange færre slag enn før, og fokuserer heller på de kakene de liker best. Noen tradisjonelle kaker, som goro, fattigmann og berlinerkranser, bakes sjeldnere, kanskje fordi de er litt mer tidkrevende å lage (Klar Tale). Likevel ser vi at nye favoritter, som for eksempel Sarah Bernhardt, finner sin plass i julebaksten (Aftenposten).
Drikke til julekakene
Julekaker nytes gjerne med noe godt å drikke til. Kaffe er en klassiker, og ulike typer kaffe passer til forskjellige kaker (Smak Magasinet). Krydrede kaker som pepperkaker passer godt sammen med gløgg, som også inneholder tradisjonelle julekrydder (Lille norske leksikon). Spesielt for de yngre er julebrus populært til julekakene.
En tradisjon som lever videre
Julekakene er en viktig del av vår kulturarv. De forteller om norsk historie, om endringer i matvaner og om ny teknologi. Ved å bake og dele disse kakene, viderefører vi tradisjoner og skaper nye minner. Julebaksten handler om fellesskap, om den gode stemningen, og om en smakfull arv vi deler og setter pris på.